Helt fra den første lille konstruktive idé er lagt, oppstår behovet for en skisse, tegning eller modell for å teste og beregne om det hele er gjennomførbart. I generasjoner har man tegnet plan, snitt, perspektiv og lignende for å få en konkret plan og fremstilling på det produkt eller bygg man ønsker å produsere. Oppdager man en feil eller ønsker å gjøre endringer, må man korrigere alle tegninger. Når man ønsker mer praktiske tester og rommelige fremstillinger, har modellering i alt fra kortong og tre til leire og metall vært løsningen.
De siste tiårene har man gradvis flyttet disse oppgavene fra det fysiske tegnebordet til mer og mer avanserte dataverktøy. I starten brukte man DAK (Data Assistert Konstruksjon, på engelsk bruker man begrepet CAD / Computer Aided Design) til å produsere de samme todimensjonale tegningene som tidligere, men med klare fordeler når det kom til korrigering osv.Siden har det blitt lagt til flere avanserte beregningsfunksjoner, visualiseringsmuligheter og databaser med f.eks alle typer bygningskomponenter, som muliggjør komplette tredimensjonale fremstillinger, med bestillingslister og full oversikt over materialkostnader. I dag kan man starte hele prosessen i en 3D-modell og hente ut de plan, snitt og fasadetegninger man trenger, og gjøre endringer som da blir korrigert i hele modellen. Med animasjon og fotorealistiske fremstillinger kommuniserer man lettere sluttproduktet til kunder og beslutningstakere utenfor fagmiljøet.
Skal man ha en helhetlig oversikt gjennom en byggeprosess, har man store fordeler med BIM (Building Information Modelling). Da har alle involverte tilgang til den samme informasjonen i en digital modell, noe som letter kommunikasjonen mellom fagområdene, reduserer feil og gir alle et helhetlig bilde av sluttproduktet.
